tirsdag, november 23, 2010

Om et underlig alternativ til ekteskapsloven

Det er mange merkelige og spennende nyheter å våkne til denne tirsdagsmorgenen. Kanskje av mest spennende karakter på lang sikt er Nord-Koreas skammelige bombardement av sørkoreansk territorium. Det som likevel setter de teologiske tankene mest i sving (tendenser til krig klarer nemlig ikke å skape de store dommedagstankene i mitt hode) er likevel en mildt sagt merkelig uttalelse fra Det Evangeliske Lutherske Kirkesamfunnets prest i Bergen, Jan Bygstad.

Jan Bygstad er (som mange andre) tydeligvis ikke særlig fornøyd med den nye ekteskapsloven som trådte i kraft i 2009, og mener som en del andre at vanlige, tradisjonelle ekteskap blir ugyldiggjort som følger av ekteskapsloven.

– Den nye ekteskapsloven er ikke forenelig med kristen tro. Derfor er vi tvunget til å tenke alternativt, sier Jan Bygstad, som er prest i DELK-menigheten i Bergen.

Tidligere i år var han med en tverrkirkelig arbeidsgruppe som utredet alternativer for hvordan kirkesamfunnene skulle opptre når den nye ekteskapsloven trådte i kraft. Gruppen konkluderte med å anbefale at kirkesamfunnene burde frasi seg vigselsretten. Det alternativet som ble anbefalt, består i at brudeparet går til byfogden og inngår borgerlig ekteskap. Deretter får de en kirkelig vielse.

– Dette er en pragmatisk løsning som ble anbefalt for enklest å kunne ivareta de juridiske sidene ved ekteskapet, og svarer til den praksis en finner i de fleste europeiske land. Samtidig innebærer dette likevel at man i realiteten aksepterer ekteskapsloven, sier Jan Bygstad.


Bygstad foreslår dermed følgende alternativ: Ektepar skriver en rettslig kontrakt før den kirkelige vielsen. Noe alá hva man gjør ved samboerskap.

Forslaget går ut på at kirken «tar tilbake» den rett som gjaldt før 1582, da statsmakten overtok vigselsmonopol. Det handler om at kirken etablerer en vigsel som «står på egne ben» og ikke lar seg definere av den statlige lovgivning.

– I praksis innebærer dette at brudeparet skriver en sivilrettslig kontrakt – parallelt til dagens samboerkontrakt – og deretter inngår ekteskap gjennom en offentlig, kirkelig vielse. På den måten registreres de ikke under den likekjønnede ekteskapsloven, sier Jan Bygstad.


Bygstad er samtidig svært nøye på å understreke at dette på ingen måte er en oppfordring til kristne om å inngå samboerskap fremfor å gifte seg, ettersom dette ville være stikk i strid med Guds ord. Filosof og Fritt Ord-prisvinner Nina Karin Monsen, som har vært en hard motstander av den nye ekteskapsloven, støtter opp om forslaget til Bygstad, mens biskop Per Lønning stiller seg tvilende.

– Jeg forholder meg til det kirkelige ritualet som skjer ved alteret. Så lenge vi ikke får et nytt ritual tredd ned over hodet på oss, mener jeg de ordene som blir sagt her er de som er gyldige, sier Lønning...


Det er mulig at det er noe tidlig på morgenen til å skrive noen tanker om dette, men Lønning pleier sjelden å være en dum mann. Det viser han seg heller ikke å være i denne saken. Slik jeg har pleid å se det, så er det strengt tatt ikke de heterofile ekteskapene som er problemet. Det har heller aldri vært det. Er det derfor noen løsning å skyve ansvarsbyrden over på mannnen og kvinnnen som ønsker å gifte seg?

At jeg sitter igjen med en slik oppfatning har trolig sin sammenheng i mitt syn på det tradisjonelle ekteskapet i forhold til den nye ekteskapsloven. Mens bl.a. Bygstad og Monsen mener at det tradisjonelle ekteskapet blir skadeskudd og nærmest ugyldiggjort som følger av den nye lovens likestilling mellom heterofil og homofilt ekteskap, sitter ikke jeg med denne oppfatningen. Mannen og kvinnen gifter seg fremdeles i tråd med det bibelske prinsippet, og lover hverandre troskap inntil døden foran Gud og hvermann. At andre vil likestille dette med en homofil ekteskapsinngåelse er tross alt ikke mannen og kvinnens feil, og at deres ekteskap skal problematiseres som følger av en likestilt ekteskapslov blir både en form for ansvarsfraskrivelse og problemforskyvning.

Løser Bygstads forslag problemet? Muligens, for de det er et problem for. Er dette noe man burde pålegge alle som vil inngå ekteskap etter størst mulig bibelsk prinsipp. Forhåpentligvis ikke.

Kilder: Vårt Land og Aftenposten

5 kommentarer:

Anonym sa...

hei. Jeg anbefaler deg å sette deg bedre inn i denne saken. Løsningen her er nok det beste vi kan komme frem til i dagens situasjon. Og den tverrkirkelige gruppen som har kommet frem til løsningen har gjort en fantastisk jobb. Nå gjenstår det bare å se om prester og pastorer er tøffe nok til å frasi seg vigselsretten.
Erik

Ingar T. Hauge sa...

Hei, Erik.

Jeg innrømmer at forslaget er spennende, og det blir spennende å se hvordan det vil bli tatt imot og drøftet i de kommende dagene. Samtidig merker jeg at mitt personlige engasjement kommer til å mangle.

For min del er ikke ekteskapets religiøse dimensjon eller forståelse forandret selv om den juridiske er det. Staten kan endre sine lover slik de vil, men for oss kristne er det kirkas ekteskapsforståelse som til syvende og sist er avgjørende. Her spiller selvsagt både mitt kirkesyn og kirke-stat-syn inn.

Det kommer mange interessante innspill på dette på Facebook akkurat nå, og jeg skulle ønske noen flere kunne ta turen fra Facebook til bloggen for å gi kommentarene størst mulig tilgang. Dessverre er verden som kjent ikke ideell, verken den digitale eller den virkelige...

Bjarte sa...

Man kan gjerne diskutere vigsel av homofile i kirken. Det kan man sikkert mene mye om.

Problemstillingen her er derimot den absurde forståelsen av en lov som går ut på at fordi loven omfatter personer man ikke liker å sammenligne seg med, så kan man selv heller ikke underlegge seg samme lov. Dersom man vil ta dette med seg ut i samfunnet i stor stil, så har vi en diskusjon av voldsomme dimensjoner.

Det som fremkommer som et alternativ til ekteskapsinngåelse etter denne loven i kirken, er ekteskapsinngåelse etter nøyaktig samme lov hos byfogden. Da er man i nøyaktig samme båt som tidligere, bortsett fra at kirken ikke lenger gjennomfører vigselen. Forskjellen her er mildt sagt vanskelig å få øye på.

Ekteskapet har to sider; den juridiske og den religiøse. Den juridiske ordningen er bestemt av loven og av samfunnet, mens den religiøse betydningen av ekteskapet er opp til den enkelte.

At endringen av denne loven skulle ugyldiggjøre mitt ekteskap er jo bare fjas. I beste fall.

Anonym sa...

Erik: "Jeg anbefaler deg å sette deg bedre inn i denne saken", skriver du. Hva slags asgument er det? Her er svaret: Det er ikke noe argument i det hele tatt. Dersom dette forslaget er så bra, synes jeg du skal ta deg bryet med å forklare hvorfor. Jeg ser nemlig ikke hva som er bra med forslaget. I likhet med Bjarte ser jeg mer absurditet enn brahet.

La meg klargjøre det innledningsvis: Jeg har en inkluderende holdning til homofilt samliv. Sånn.

Hva Bygstad/DELK-forslaget angår har jeg flere kritiske merknader. Her kommer noen av dem.

Dersom jeg forstår forslagsstillerne rett, er problemet i deres øyne at definisjonen av ordet "ekteskap" nå har blitt besmittet av de homofiles adgang til å ingå slikt. Derfor vil de nå altså lage sin egen variant for å registrere samliv. Jeg regner med at man ser for seg en slags standardkontrakt som gir nøyaktig de samme juridiske rettigheter som ektefolk tidligere har hatt under den gamle ekteskapsloven.

Eller, for å si det på en annen måte: En kontrakt som gir nøyaktig samme juridiske rettigheter som man får dersom man inngår ekteskap under den nye ekteskapsloven. For de juridiske rettigheter er jo ikke endret med en tøddel for oss heteroer i og med den nye loven.

Man vil med andre ord kjøre i nøyaktig samme tempo og i nøyaktig samme retning som før, men på en mindre vei som går parallelt til den gamle veien. Den gamle veien kan jo ikke lenger brukes, ettersom den er utvidet med én fil ekstra.

Unnskyld meg, men dette er og blir helt absurd.

Anonym sa...

Hva ser man forresten for seg at man skal kalle dette parallellregistrerte samlivet? Vil man, etter en slik DELK-vielse, omtale seg selv som gift eller si at man nå har inngått ekteskap? (Vårt Lands ord om at man oppfordrer til å bli samboere er selvsagt bare tull, men VL har like fullt et poeng, nemlig at man i alle statlige dokumenter vil måtte krysse av på at man ikke er gift, ettersom man ikke er gift i følge den norske standardloven som regulerer inngåelse av ekteskap.) Dersom nei, hva skal man kalle det da? Og dersom ja: Betyr det i så fall at man mener at alle dem som er gift under vanlig norsk lov ikke egentlig er gift, og at vi derfor strengt tatt lever i hor?

Dersom man går for denne siste varianten, det vil si å konsekvent devaluere statlig anerkjent ekteskap som "løgn-ekteskap" samtidig som man omtaler sin egen parallellregistrering som "skikkelig" ekteskap, da kan jeg vanskelig se det på annen måte enn at man har tilkjent rett ekteskapsinngåelse en slags sakramental status, og at sanne kristne ikke lenger kjennetegnes på rett dåp men på rett vigsel.

Jeg kunne forstått denslags nødløsninger dersom man nå under den nye ekteskapsloven måtte avlegge en nazi-ed eller love å sette alle handicappede barn ut til ulvene i skogen eller noe annet fælt. Men, for svingende, det eneste som er feil med den nye ekteskapsloven er jo at også homoer får benytte seg av den! (Ja, og så er det jo noe med barnas rettigheter og sånn, men jeg har ikke oppfattet det slik at det er på grunn av barna at Nina Karin Monsen og andre nå vil anlegge sak mot staten; det er fordi de mener at staten har tuklet urettmessig med deres egne ekteskap slik at de ikke lenger kan anse seg selv som "godt gift". Good grief!)

Nei, løsningen er å la stat være stat og kirke være kirke. Staten har sin ekteskapsdefinisjon, mens kirka har sin lære (eller sine lærer!) om ekteskapet. Våre ekteskapelige samliv formes ikke først og fremst av statens lovgivning, men av det sakramentale livet i kirka som lærer oss å leve i tro, håp og kjærlighet.

Jeg ser at ting blir litt mer komplisert dersom man også åpner for likekjønnede ekteskapsinngåelser i kirka. Jeg vil gjerne dit, jeg da. Men dette kommer jo ikke til å skje før det sktuelle kirkesamfunnet evt. selv åpner for det. Og i og med at jeg ikke akkurat kan se at DELK er på nippet til å gjøre dette, kan jeg heller ikke se hvorfor DELK-folk skal bråke så mye med dette nå. Dette framstår rett og slett som en antihomomarkering, og ikke så mye mer. God teologi er det i hvert fall ikke.

Hilsen storebror
(litt gretten for anledningen)