"Det er en menneskerett å få..." eller "det er en menneskerett å få lov til..." er en frase jeg har bemerket meg brukes ofte i det nyere, vestlige samfunn, selv om det det er snakk om ikke nødvendigvis er en menneskerett ifølge FNs dokument fra 1948.
Siste eksempel på dette kommer fra British Airways, ifølge Aftenposten.no. Her har de streikende ansatte blitt fratatt sin arbeidsgode hvor de kan reise til kraftig reduserte priser, hvorpå ledelsen for fagforeningen kommenterer "...ledelsens handlinger bryter med europeisk menneskerettighetslovgivning."
Er det dette ordet "menneskerettighet" er kommet til i vårt samfunn? En gode vi mener vi selv har krav på, og et ord vi benytter oss av for å kjempe frem våre egne goder og fordeler fremfor andres?
Jommen sa jeg "vi lever tross alt i 2010." For meg virker det heller som en bekreftelse på at vi har ikke kommet så langt som vi kanskje skulle tro.
Skal vi sjå
-
Personleg update, som så ofte.
Så er eg på Trovassli, på leir. I går var ein strabasiøs dag. Eg var litt
sjanglande etter å ha vore altfor lenge op...
10 timer siden
4 comments:
Dreide kommentaren om menneskerettigheter seg direkte om godene eller om noe annet ledelsen gjorde/ikke gjorde?
Ifølge artikkelen kommer kommentaren som en direkte respons på at de billige billettene ble fratatt de ansatte.
Jeg holder meg til Olav Valen-Senstad: Vi burde ikke snakke om menneskerettigheter, vi burde snakke om menneskeplikter.
*Nikker anerkjennende*
Legg inn en kommentar