Om hva man må.

Hva må man gjøre her i livet? Hva er det som virkelig er nødvendig for at livet skal kunne gå en forholdsvis normal gang?

"Du mååå jo høre på den CD-plata..."
"Du mååå virkelig se den serien..."
"Du mååå få spilt det spillet..."
"Du mååå lese den boka..."
"Du mååå sjekke ut denne taleren..."
"Du mååå skaffe deg det utstyret..."

Og så videre, og så videre. Slike setninger har den siste uka fått meg til å grunne på hva jeg virkelig må, til tross for hva folk sier.

For teorien min er at ordet "må" kanskje er en smule utvannet i vår kultur. Idet vi blir engasjert over noe og samtaler om noen om dette, viser vi gjerne vår pasjon for samtaleemnet. Og da kommer ofte ordet "må" inn i bildet. Vi vil jo gjerne at de vi snakker med skal kunne ta del i den samme gleden som vi har fått oppleve over noe.

Pasjon er bra. Jeg blir ofte svært engasjert selv over ting jeg liker. Bloggen er jo et "levende bevis" på dette. Men kan det bli for mye?


Faktum er at uansett hvor mye tid av livet vårt vi dedikerer, vil vi aldri kunne klare å komme gjennom alt det som folk anbefaler oss og sier at vi må gjøre. Livet er rett og slett for kort til det. Heller hjelper det ikke akkurat på at vi lever i informasjonstidsalderen, hvor det hele tiden kommer ny informasjon, nye produkter og nye opplevelser stadig vekk.


Er du nerd kan jeg love deg at det hjelper heller ikke på situasjonen. Nerder er kanskje de som mer enn andre befaler folk hva de må gjøre. Se den filmen! Spill det spillet! Se den serien! I nerdekretser handler dette ikke bare om å oppleve nye og spennende produkt. Det handler til dels også om prestisje (ihvertfall enkelte ganger), og om å ha referanserammene. Da gjelder det å henge med i svingene på hva som skjer, hva som kommer ut og hva som er in. Samtidig skal man få med seg de gamle klassikerne.

Legger man alt dette sammen, kan det bli en svær mengde med ting man skal igjennom. For svær, spør du meg.

Så, mitt spørsmål er: Hva er det egentlig man faktisk må her i livet?


Maslov er et fint sted å begynne. Skal man leve, må man oppfylle de nederste kravene på Maslovs behovshierarkiske skjema. Vi er alle enige om at mat, vann og luft må være til stede for at vi skal leve. Derimot blir det problematisk dersom man får en situasjon hvor pyramiden blir snudd på hodet, slik at det minst viktige blir det mennesket først og fremst trakter etter (en diagnose Aftenposten stilte på dagens norske ungdommer i juni).

Men er det noe mer man må?


Bibelen taler om at "ett er nødvendig." En ting er faktisk nødvendig her i livet, utenom de mest åpenbare fysiologiske behovene. Man må ta en stilling til evangeliet og Jesu budskap. Man må ta en stilling til om Jesus skal få bety noe for deg eller ikke. Apgj 2:21 og Joel 3:4 taler om at "Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst." Dette må bety at det også finnes en motpol: "Hver den som ikke påkaller Herrens navn, skal ikke bli frelst" virker som en naturlig konsekvens av å ikke ta imot Jesu evangelium.

Så la det nødvendige synke inn. Gjør det du faktisk må, og la alt det andre her i livet bare være noe du kan gjøre dersom du har tid og ønsker det. Og bruk ordet "må" litt mindre neste gang.

(Og bare for sikkerhetsskyld: Dette blogginnlegget, og alle andre blogginnlegg jeg skriver, ble skrevet fordi jeg ville det, ikke fordi jeg måtte det).