onsdag, desember 30, 2009

Om halvseriøse teologiske funderinger (III).

Juleferie til tross, vi teologer tar sjelden helt fri fra våre aktiviteter. Naturlig nok minst når det er juleferie.

I Matt 26:52 står det som følger:

Da sa Jesus til ham: "Stikk sverdet ditt på plass igjen. For alle som griper
til sverd, skal falle for sverd."


Svært ofte blir dette bibelverset brukt som et argument for pasifisme. Men er det egentlig velbegrunnet?

7 comments:

MiSP sa...

Det står jo ikke at man ikke skal gripe til sverd, bare at de som gjør det, må leve med risikoen (å falle i kamp). Dette kan så klart tolkes til at å gripe til sverd er en dum ting, men tolkninger skal ikke jeg begi meg for mye ut på.

tck sa...

What he said. :)

A.

Morghus sa...

Høyres no meir ut som eit motto for å leve som ein kriger enn eit pasifist-uttrykk. Har aldri høyrd den der før faktisk.

"Live by the sword, die by the sword" er jo eldgammel.

Ingar T. Hauge sa...

OK, det virker som at folk stort sett er enige med min egen konklusjon (denne "halvseriøse" funderingen var mer enn bare halvseriøs), og tenker at verset først og fremst taler om sjebnen de som tar opp sverdet kan vente seg.

Men, la oss prøve å snu litt på det: Kan en kristen benytte seg av bibelverset for å forsvare sin militærtjeneste?

MiSP sa...

Kan en kristen gjøre det? Så klart. Kristne kan tydeligvis argumentere ut ifra bibelen at alle homofile bør drepes, om de bare går inn for det. (Dette står nå for øvrig ganske rett frem – 3 Mos 20,13. Men det for være noe til en annen gang. For ordens skyld mener jeg overhodet ikke noe så fryktelig som dette.)

Spørsmålet ditt er tvetydig. Jeg ser ikke hvordan dette sitatet, tatt helt ut av sammenhengen slik det står her, skal kunne brukes som et argument for å gå inn i militærtjeneste. Jesus sier jo faktisk «stikk sverdet ditt på plass igjen». Derimot kan det muligens brukes som et argument til å forsvare videre engasjement i militæret om man først er kommet inn i det, da under tankegangen Morghus nevner – «live by the sword, die by the sword». Selv synes jeg denne tolkningen ut ifra dette sitatet er litt, skal man si, far-fetched.

Hallvard sa...

Vel, eg melder meg på litt (takk for ein interessant post, forresten):

Verset åleine kan vel kanskje ikkje brukast for å grunngje pasifisme som politisk standpunkt. Men saka er jo at Jesus seier meir om det å ikkje bruke våpenmakt mot andre menneske, jfr. bergpreikas "Sæle er dei som stiftar fred" og "Elsk fiendane dykkar" etc.

Før eller seinare må ein ta med Rom 13 i refleksjonen dersom ein vil kome fram til eit ansvarleg standpunkt om pasifisme o. l. Der formanar som kjent Paulus folk om ikkje å ta privathemn, men likevel om å underordne seg Guds autoritet: Styremakta som brukar legitim makt.

Men vel: Eg tenker vi godt kunne reflektert meir, i forkynning t. d., over korleis vi konkret kan ivareta Jesu formaningar om å vere "fredsstiftarar".

Severian sa...

Kom ut! Hodet skal skilles fra kroppen!
Nei, Indiana Jones demonstrererer jo dette verset i praksis. Det er en profeti om at vi må gå over fra swordpoint til gunpoint diplomacy, altså følge med tidene. *nodnod*
Ja, siden ingen andre var skikkelig useriøse, falt byrden på mine skuldre. Ve.
(Det står ingenting om å gripe til naginataen dog, så jeg kan trygt jage eventuelle tyver med sine små springkniver, uten å miste "points for the afterlife".)